Prisen ble delt ut av Oslo Opens styre på Kunstnernes Hus 22. april 2022.
Foto: Jan Khür.
Oslo Opens begrunnelse:
Kunstnere har kombinert visningsrom og atelierfelleskap i lang tid – ja, det er faktisk så velkjent og utprøvd at det allerede tidlig i denne begrunnelsen kan anbefales for flere, både i og utenfor kunstfeltet. Men at et grep er velkjent betyr dessverre ikke velbrukt. Så når en kunstinstitusjon med 100 års historie gjør dette grepet, fortjener det oppmerksomhet.
I vår tid opplever vi en boom av nye kulturbygg, anført av MUNCH (2021), Nasjonalmuseet (2022) og Kunstsilo (2023). Det siste tiåret har både Astrup Fearnley Museet flyttet til nytt bygg på Tjuvholmen (2012) og Kistefoss har åpnet nybygget The Twist (2020). Disse institusjonene har derimot ikke tenkt som Kunstnerforbundet – å inkludere kunstneratelierer som del av sine arealer.
Tenk om kunstinstitusjonenes prestisjefylte kvadratmetere også hadde vært brukt til å vare på og utvikle selve den skapende praksisen som de senere skal fremvise? Og dermed bidra til å synliggjøre for samfunnet den kunstneriske aktiviteten som skjer på atelieret og som ender opp som selve innholdet i de store visningsrommene?
Tenk hvilke atelierprogram man kunne hatt dersom flere institusjoner hadde satt søkelys på produksjonsleddet slik Kunstnerforbundet har gjort. Med tro, kapital og samarbeidspartnere, har de satset på å skape et atelierprogram med tilhørende oppfølging, i eget bygg midt i Oslo!
Jovisst, Kunstnernes Hus har hatt atelier helt siden husets Nordfløy ble tegnet for Statens kunstakademi ved Slottsparken i 1930. Og Oslo kommune har sin atelierordning med Rådhusatelierene i spissen, tatt i bruk fra 1950 i vestre tårn, også det tegnet inn fra starten. Så når Kunstnerforbundet valgte å takke nei til en fortsatt mulig kommersiell leieinntekt og i 2018 åpnet pilotprosjektet Atelier Kunstnerforbundet – kan vi i alle fall drømme om at dette representerer en ny oppblomstring av atelier som del av institusjonenes virke.
